Jeg har følgende kommentar til de to første setningene i “epostvedlegget”
Hva skal til for å lykkes med fotballsatsing i områder som Innherred?
KOMMENTAR: Jeg mottok en e-post fra Anders Eggen -styremedlem i NFF- og her skriver han følgende: “Jeg liker ikke begrepet talentutvikling veldig godt. Spillerutvikling er etter min mening et bedre ord for arbeidet med å utvikle barn og ungdom til å utvikle ferdigheter, trivsel og utvikling innen fotballen. For å utvikle gode spillere som tar steget opp og spiller for LFK i 2. divisjon og kanskje enda høyere, er vi nødt til å ha spillerutvikling, lagsutvikling, trener-, leder- og anleggsutvikling i klubbene. Og NFF har konkrete mål om at antall spillere skal øke i årene som kommer, derfor er vi helt avhengige av å ha et godt utviklet tilbud for bredden, for å ivareta alle som ønsker å spille fotball best mulig.”
Jeg liker det han skriver her.
Etter det jeg kjenner til viser forskning at det ikke er grunnlag for å plukke ut såkalte talenter før 16-17 årsalderen. Alle bør dermed sees på som potensielt gode spillere for seniorfotballen inntil de fyller 17 år. Dermed er det meningsløst å divisjonere lagene før 17 årsalderen.
Hver klubb bør etter mitt syn sette opp jevne lag og spille flere treningskamper i nærmiljøet. En serie basert på nærhetsprinsippet vil også redusere transportbelastningen for foreldrene og danne grunnlag for større fellesskapsfølelse blant fotballspillere i et område.
Jeg er dessuten overbevist om at Fylkeslegen i NT -Kverkild og Skogen- har synspunkter på den sittetid barn og ungdom opplever i barne- og ungdomsfotballen. Begge to har i store oppslag i Trønder Avisa varslet om barn og ungdom som faller utenfor.
Hvordan skape en sportslig utvikling, og hva kreves for å finansiere denne?
KOMMENTAR: Etter å ha erfart barne- og ungdomsfotballen her i Sverre IL har jeg opplevd for mange trenere som splitter opp kamerater og vennskap mellom foreldrene med topping av lag. Barna slutter og kontingentene uteblir. Dette gir færre på dugnad i værste fall redusereres den politiske viljen til å støtte idretten.
Les gjerne debatten på Levanger Avisa sin Nettutgave under oppslaget “Trene mer”.
Ja, skal en få svar så må en noen ganger sørge for det sjøl.
Debatten jeg viser til som gikk på Levanger Avisa sin nettutgave nådde over 130 innlegg. Svært mange anonyme innlegg der divisjonering, topping og hospitering ble forsvart i mer eller mindre hyggelige vendinger.
Redaksjonen i Levanger Avisa valgte etterhvert å stoppe debatten og etter det jeg kjenner til i dag ble den stoppet fordi en del ikke likte de opplysningene som ble gjort offentlig. Jeg kan forstå at en del ikke likte det jeg fortalte om som var svært godt underbygget av realiteter.
Debatten gikk forresten under oppslaget “Må trene mer” og kan leses om en søker etter denne debatten på Levanger Avisa sin nettutgave.
Innlegget over ble skrevet litt kjapt og ser det kan være uklarheter, men sånn er livet …. håper likevel noe er klart nok til å komme til vurdering.
I ettertid har jeg reflektert mer over dette med nærhetsprinsippet.
Onsdag 19. mai deltok jeg i kjøring av Sverre G14 til Namsos. Turen tok til like før klokken 16.00 og vi kom hjem omtrent 22.30. I løpet av denne turen hadde vi kjørt 240 km !!!
Jeg undrer i dag på om dette er fremtiden for fotballen eller om vi både av hensyn til barn-foreldre-trenere-lagledere sin tidsbruk og miljøutfordringene umiddelbart bør vurdere å lage serier med utgangspunkt i maks. transport ….
Her kommer dette med divisjonering som et problem etter det jeg kan se i dag. Var dette tydelig ?
Jeg har følgende kommentar til de to første setningene i “epostvedlegget”
Hva skal til for å lykkes med fotballsatsing i områder som Innherred?
KOMMENTAR: Jeg mottok en e-post fra Anders Eggen -styremedlem i NFF- og her skriver han følgende: “Jeg liker ikke begrepet talentutvikling veldig godt. Spillerutvikling er etter min mening et bedre ord for arbeidet med å utvikle barn og ungdom til å utvikle ferdigheter, trivsel og utvikling innen fotballen. For å utvikle gode spillere som tar steget opp og spiller for LFK i 2. divisjon og kanskje enda høyere, er vi nødt til å ha spillerutvikling, lagsutvikling, trener-, leder- og anleggsutvikling i klubbene. Og NFF har konkrete mål om at antall spillere skal øke i årene som kommer, derfor er vi helt avhengige av å ha et godt utviklet tilbud for bredden, for å ivareta alle som ønsker å spille fotball best mulig.”
Jeg liker det han skriver her.
Etter det jeg kjenner til viser forskning at det ikke er grunnlag for å plukke ut såkalte talenter før 16-17 årsalderen. Alle bør dermed sees på som potensielt gode spillere for seniorfotballen inntil de fyller 17 år. Dermed er det meningsløst å divisjonere lagene før 17 årsalderen.
Hver klubb bør etter mitt syn sette opp jevne lag og spille flere treningskamper i nærmiljøet. En serie basert på nærhetsprinsippet vil også redusere transportbelastningen for foreldrene og danne grunnlag for større fellesskapsfølelse blant fotballspillere i et område.
Jeg er dessuten overbevist om at Fylkeslegen i NT -Kverkild og Skogen- har synspunkter på den sittetid barn og ungdom opplever i barne- og ungdomsfotballen. Begge to har i store oppslag i Trønder Avisa varslet om barn og ungdom som faller utenfor.
Hvordan skape en sportslig utvikling, og hva kreves for å finansiere denne?
KOMMENTAR: Etter å ha erfart barne- og ungdomsfotballen her i Sverre IL har jeg opplevd for mange trenere som splitter opp kamerater og vennskap mellom foreldrene med topping av lag. Barna slutter og kontingentene uteblir. Dette gir færre på dugnad i værste fall redusereres den politiske viljen til å støtte idretten.
Les gjerne debatten på Levanger Avisa sin Nettutgave under oppslaget “Trene mer”.
Ja, skal en få svar så må en noen ganger sørge for det sjøl.
Debatten jeg viser til som gikk på Levanger Avisa sin nettutgave nådde over 130 innlegg. Svært mange anonyme innlegg der divisjonering, topping og hospitering ble forsvart i mer eller mindre hyggelige vendinger.
Redaksjonen i Levanger Avisa valgte etterhvert å stoppe debatten og etter det jeg kjenner til i dag ble den stoppet fordi en del ikke likte de opplysningene som ble gjort offentlig. Jeg kan forstå at en del ikke likte det jeg fortalte om som var svært godt underbygget av realiteter.
Debatten gikk forresten under oppslaget “Må trene mer” og kan leses om en søker etter denne debatten på Levanger Avisa sin nettutgave.
Innlegget over ble skrevet litt kjapt og ser det kan være uklarheter, men sånn er livet …. håper likevel noe er klart nok til å komme til vurdering.
I ettertid har jeg reflektert mer over dette med nærhetsprinsippet.
Onsdag 19. mai deltok jeg i kjøring av Sverre G14 til Namsos. Turen tok til like før klokken 16.00 og vi kom hjem omtrent 22.30. I løpet av denne turen hadde vi kjørt 240 km !!!
Jeg undrer i dag på om dette er fremtiden for fotballen eller om vi både av hensyn til barn-foreldre-trenere-lagledere sin tidsbruk og miljøutfordringene umiddelbart bør vurdere å lage serier med utgangspunkt i maks. transport ….
Her kommer dette med divisjonering som et problem etter det jeg kan se i dag. Var dette tydelig ?